Forrige side Tilbake til oversiktsmenyen Neste side

Musikkhistorie
Sangboka i verden

Musikken i Middelalderen ca. år 500 - 1450







180px-Vfk_korportal.jpg
Vår Frues kirke portal 1200
"Pris Gud!" er mottoet for musikken i middelalderen.
Kunstens vesen er likevel er tosidig. Den ene musikkretningen er verdslig og ofte grov, mens den andre er knyttet til lovprisning av Gud. Vi kjenner mest til den kirkelige delen av musikken i middelalderen, fordi kirken var flink med å skrive manuskripter for messer, og fordi de også hadde rutiner med å oppbevare dokumentene. Den tidligste kirkemusikken var en arv fra den jødiske synagogesangen, og man vet at det ble brukt en form for tale-sang (resitasjon) under gudstjenestene. Denne sangen ble overlevert ved muntlig tradisjon. Sangen var i utgangspunktet unison, fri i rytmen og gjerne basert på en slags spørsmål og svar.

Ordet sto i sentrum i gudstjenesten; musikken skulle fremme teksten og musikken ble formet av teksten. Tekstene var bønner, bibeltekster spørsmål og svar mellom meninghet og prest. Melodi, rytme, strofer etc. tok form av teksten selv. Det ble ikke brukt instrumenter i denne tidlige perioden. Melodiene beveger seg trinnvis og i små sprang. Musikken omfattet kirketoneartene eller det man kaller for modale skalaer.







Kunst løftes inn i kirken







medievaltapestry.gif
www.hypermusic.ca/hist/
medieval.html
Kirken var i starten (fra ca år 300) skeptisk til "kunst" og bruk av kunst i religiøs øyemed. Man trodde for eksempel at bruk av malerier og kunst ville føre til avgudsdyrkelse og vranglære. Fra det fjerde århundre løftes kunst og musikk inn i den religiøse sfæren. Kunsten, sier man, kan bygge bro mellom himmel og jord. Det opprettes sangskoler der det undervises i gregoriansk sang. Vokalmusikken får et himmelvendt perspektiv, med lange melodilinjer, et flytende preg med oppadstigende bevegelser.

Utviklingen gikk etter hvert mot utstrakt bruk av lange sekvenser som ble så vanskelige å huske at det etter hvert ble satt ny tekst til. Den enstemmige gregorianske sangen var dominerende så og si hele det første tusenåret etter at Jesus ble født.







Fra oldkirke til middelalder







middelaldersang.jpg
www.daria.no
I oldkirken ble det utviklet flere ulike liturgier i gudstjenesten. Fra ca 600-tallet samlet pave Gregor liturgi fra meninghetene rundt Middelhavet. Pave Gregor dannet Schola Cantorum og systematiserte liturgien og sangen i messene i Liber Magnum (´Den store bok). Man hadde ennå ikke funnet opp noter, og bruker en form for skriftlig visualisering av tonehøyder og rytmer ved bruk av neumer, mensural- og kvadratnotasjon. Neumer var det man kan kalle "påminnelsesnoter", og besto av prikker og figurer. Ofte tok kirken også i bruk verdslige melodier som det ble satt latinsk tekst til.







Tidlig liturgisk (´Gregoriansk) sang:







chant.gif
www.ipl.org/div/mushist/
middle/index.htm
I begynnelsen gjorde den gregorianske sangen bruk av få toner og den hadde et resitatorisk preg. Den var enten syllabisk eller melismatisk.
- Sang, ikke instrumenter
- Gudstjeneste (ikke kunst)
- Røtter i jødisk synagogesang
- Røtter i Gresk ideverden:man rekonstruerer skalatyper m. de greske betegnelser = kirketoneartene
- i utgangspunktet var musikken bare sang (resitasjon) av bibeltekster (tidebønner o.a.)
- Senere kom det til flere ledd i messen

- Unison sang: Trinnvise sprang (diatonisk skala). Maksimalt sprang: Kvart
- Lite ambitus (toneomfang)
- Tekstrytmen er ikke metrisk (fri rytme)
- Kirketonearter blir brukt (modale skalaer)
- Antifonal (2 grupper synger til hverandre)
- Responsorial (solist/liturg med svar fra koret)
- Psalmodi (solo)

Lytt til gregoriansk sang:

http://www.ipl.org/div/mushist/middle/index.htm


Musikken blir polyfon







Vielle.jpg
http://en.wikipedia.org/wiki/
Medieval_music
Den unisone sangen var enerådende i kirken i nesten 1000 år. På 800-tallet begynte man å synge en form for to-stemmighet; de første i kvart og kvint-avstander. Starten og avslutningen er gjerne unison, med gradvise bevegelser fra hverandre fra starten til kvintspranget er nådd, deretter går stemmene gradvis mot hverandre igjen mot det unisone. Man bruker flere modale kirketonearter, og etter hvert begynner sangerne også å synge i flere stemmer; terser og sekster i bruk. Sangen blir altså flerstemt; den blir polyfon. Fra 1200-tallet finnes det skriftlige kilder som viser at komponister komponerer flerstemmig musikk til bruk i kirken. I denne perioden finner man opp mensuralnotasjon.

Lytt til polyfon sang: "Sederunt principes" av Perotin på You Tube:
http://www.youtube.com/watch?v=FvJ6xl3l1ek&feature=player_detailpage

http://www.ipl.org/div/mushist/middle/index.htm







Tidlig flerstemmighet (Ars antiqua ca 1200):







noteskriften.jpg
www.nrk.no
I perioden 1170-1250 var Notre Dame-kirken i Paris et viktig senter for komponert flerstemmig musikk. Viktige komponister var Leonin og Perotin. De benyttet neumer og et rytmisk system som kalles modalnotasjon.
Flerstemt sang startet med parallell-sang som kalt parallell -organum. Det vil si at til en melodistemme ble det lagt en ny stemme som beveget seg parallelt med melodien - ofte i kvinter eller kvarter, men også oktav-sprang ble brukt. Tersen ble sett på som en uharmonisk og dissonerende klang.
- Parallell organum (parallelle kvinter el. kvarter)
- Fritt organum (Samklanger på 1/8, 4/5 med tildels motbevegelse - første tegn på polyfoni el. kontrapunkt)
- Melsimatisk organum. "Cantus firmus" i lange noteverdier. Nye, tilfeldige samklanger.







Mot renessansen (Ars nova ca 1300)







360px-frumusica.jpg
www.middelalder
musikk.no
I senmiddelalderen utvikles langsomt polyfonien og harmonien - musikken blir mer kompleks, en vev av intrikate mønstre. Utviklingen videre ble knyttet til bestemte miljøer (Paris 1150 -1300) og fra 1300 og fram til renessansen var det en kraftig utvikling innen flerstemt musikk.

Noen av stemmene fikk etter hvert raskere noteverdier og mer bevegelse enn de andre stemmene. Rytmikken ble mer nyansert. Visse rytmemønstre ble etter hvert også gjentatt i melodiene. Etter hvert utviklet det seg og motbevegelse i komposisjonene. Visse intervaller (tonesprang) blir sett på som djevelske og må ikke brukes (særlig tritonus).

Kunstneren blir en viktigere skikkelse. Særlig den verdslige musikken får en oppblomstring.
Lytt til en messe av Machaut: "Messe de Notre Dame"på You tube:
http://www.youtube.com/watch?v=bHRAYbgdxew


http://www.ipl.org/div/mushist/middle/index.htm
Bildet er hentet fra Biblioteca Nazionale "Vittorio Emanuele III" Napoli http://middelaldermusikk.no/files/illustrasjon/360px/360px-frumusica.jpg







Verdslig musikk







secularmusic.gif
Innen verdslig musikk var det trubadurene (Sør-Frankrike 1200) og trouverene som diktet sanger. (Nord-Frankrike). Sangene kunne være ballader eller danseviser med ringdanser. Sangene er enstemmige og skrevet ned uten noteverdier. Sangene handlet ofte om kjærlighet

Tekstene hadde ofte faste rytmemønstre, også med refreng. Instrumenter kunne spille med enten ved bordunstemmer eller ved å spille små forsiringer. Det ble trolig også brukt rytmeinstrumenter.

I Tyskland fikk en Minnesangere ( av ordet minne= kjærlighet) og disse var ofte adelige. I Tyskland fikk også middelklassen (handverkere) sine sangere. De ble kalt Mestersangere.

En verdslig melodi er: "De ma dame vient"

http://www.medieval.org/emfaq/composers/machaut/b42.html


Instrumenter







middelalderhorn.jpg
www.middelalder
festival.no
Instrumentene i middelalderen var blåseinstrumenter som tverrfløyter, blokkfløyter eller panfløyter.
Det kunne være strengeinstrumenter som gitar, lutt, harpe eller vielle (se bildet under).
Slaginstrumenter ble også brukt og det kunne være trommer, bjeller og cymbaler.







Utviklingen fra antikken til renessansen










Seikilos epitaph
Gregorian chant
Organum
Neidhardt von Reuental: Winter wie ist nu dein Kraft (minnesang)
Guillaume de Machaut: Missa Notre Dame
Guillaume Dufay: Deus tuorum militum
Jean Ockeghem: Missa Ecce ancilla Domini
Josquin Desprez: Missa Pange lingua
Adrian Willaert: Qual dolcezza giamai
Giovanni Pierluigi da Palestrina: Missa Papae Marcelli
Orlando di Lasso: Mattona mia cara, Osculetur me
John Dowland: Time stands still







Ressurser








Se neumer på et stort noteblad
Vellum noteblad fra et manuskript fra England, tidlig 1300. Square Gregorian Notation
18 x12 cm http://wally.rit.edu/cary/cc_db/manuscripts/8.jpeg

Gregoriansk sang Austeritate vitae
Middelalderens musikk et nettsted på dansk.
http://www.essentialsofmusic.com/eras/medieval.html
http://www.carolinaclassical.com/medieval.html
Tidlig musikk: http://www.medieval.org/emfaq/






Forrige side Tilbake til oversiktsmenyen Neste side

Siden er opprettet av Siri Randem
Oppdatert 28. juli 2011